(aḥric 4). Taɣuri n “Tissirt n nndama” n Meɛtub Lwennas : Tamsirt n tudert

Deg uḥric-a wis-ukuẓ n uḍris iwessef-d umeskar tazwara addad-is (lḥala-s) d termit-is deg tlufa n ddunit s umata s tseddart-a tamenzut. 

Ur d-teqqim deg-i tqeṭṭiḍt 

I d yi-igezren d aɣurru

Seg wasmi yi-gezmen timiṭ

I itenneḍ fell-i wagu 

Kkiɣ-d iɣẓer am tceṭṭiḍt 

Ḥefdeɣ mkul deεwessu

Wessaɣ-k a bu yiwet n tiṭ

Ur ggan yes-s deg utemmu* 

“kkiɣ-d iɣẓer am tceṭṭiḍt” d tugna igerrzen d umedya iwulmen, acku d tidet, akken ad yezmir yiwen neɣ ad yesɛu azref ad iwessi ilaq ad yili yesɛedda kra, ijerreb s tɣara-a (manière) neɣ s ta axxam n tudert d lehmum-is. Acimi ihi seg zik, kra n win yettnadin ɣef usemter (conseil) neɣ d sswab irezzu ɣef win ijerrben, yeddren; s umata ɣef win umu neqqar amɣar azemni neɣ ccix n tmussni. Ɣef waya zzwareɣ-d deg wawal-iw ɣef Lwennas n Ayt Lewnis dakken d amɣar azemni ur nemɣur seg wakken lqayit tmuɣli-s d termit i yedder ɣas d ilemẓi. 

Ya win i sweεden medden 

Ṭṭef isuḍaf*, trewleḍ

Gar widak akk i k-yessnen

Siwa lḥif ad d-temlileḍ

Qelleb ɣef wid ur k-yessinen

Aɣrum gar-asen ad t-teččeḍ

Ad k-salin, ad k-cekkren

Di ssuma ad teɣlayeḍ

Dayi nettwali yekcem umeskar ugar deg leḥsab-is ɣef umdan d wayen i d-yessen deg d seg-s; belli aneggaaru-a dima yesserbaḥ awerdan (aberrani) ɣef win yellan d aẓar-is, yebɣa ad yesukkes i win yessen, ad iɛelleq cciɛa i win ur yessin. D tidet zeddigen am waman, imi amedya akk afessas i isehlen d lḥala-nneɣ nekni s Yizwawen, anida nreffed aɛdaw nekkat deg tegmat-nneɣ. 

Anda akken i k-ssnen merra

Akken telliḍ ay teswiḍ

Anda ur tettwassneḍ ara

Akken telsiḍ ay teswiḍ

Amdan ɣef ur tettkileḍ ara

Zwer-it sdat-k ad t-twaliḍ

Ma yeεreḍ-ik-id ɣer lmakla

Aεrur-ik senned-it ɣer lḥiḍ

 Isemmed ɣef wamek i itedda i tudert bu sin n yiḍarren (amdan) d wamek yesseqdac tamuɣli-s ɣef gma-s nniḍen; yettusemma deg zzman-a amdan iẓerr kan tugna n berra (image extérieure), tjebbed-it tiṭ-is ur d allaɣ-is, yerna ula deg tlufa d tɣawsiwin tiyaḍ daɣen, ass-a deg ussan tettunefkay lqima i thuski netta iniɣem s ufella yecbeḥ yerqem ma deg daxel izemmer ad yili yerka. Ɣef waya yettwessi irennu unaẓur ɣef temsalt-a akken iwulem; deg yimedyaten i icebḥen n uzzwer i win iɣef ur tettekleḍ deg tikli akked ukenned n uɛrur deg yal tiɣimit i d-yellan berra i uxxam-ik. 

Ur d-ǧǧan imezwura

Ayen ara d-nebder nekni

Argaz, lqedd n truka* 

Yella deg wawal d Umerri*

S lkuraj d tirrugza

I yettḥarab arumi

Asmi yeɣli ɣef lǧefna

Ssebba d sidi aqbayli

S lkuraj d tirrugza

I yettḥarab arumi

Asmi yenfeḍ ɣef lǧefna

Ssebba d sidi aqbayli

 Niḥqa akken tebɣu tebɛed terna tejhel tallit-nsen neɣ d taqburt tɣerma-nsen, maca tamussni n yimezwura tufrar s kra n sswab ameẓẓul (logique), d mazal nesseqdac daɣen nettaf lemɛani i d-ǧǧan deg yal aḥric. I din ay d-yuɣal umedyaz, ɣef wayen nnan imezwura almi ur aɣ-d-ǧǧin acu ara d-nernu. 

D amedya ɣef laman, skud yebda-d taseddart tamenzut s uwessi , deg tneggarut-a yessegza-d ugar acimi – taluft n Ḥmed Umerri d tamsirt i iwulmen i waya – imi  ɣef wayen qqaren yella d argaz anifi abeɣɣas (courageux), maca taggara d gma-s Azwaw i t-iɣeḍren, i yellan deffir n tmettant-is. Daymi  i nezmer ad d-nefhem s umata deg uḍris-a n tezlit belli deg zzman am wa ur d-yeggri laman ula deg atmaten, d ayen i nettwali gar-aneɣ ass-a, win tɣileḍ d gma-k tḥemmleḍ-t iḥemmel-ik d win ahat ara k-ireglen abrid i lewqam.

Asegzi n wawalen :

* Atemmu : hutte de paille

* Isuḍaf : flambeaux

* Taruka : quenouille

Yettkemmil (…).

Mhenni Xalifi, Aɣmis n Yimaziɣen 2014

Walit da Aḥric 1: (aḥric 1). Taɣuri n “Tissirt n nndama” n Meɛtub Lwennas : Tamsirt n tudert

Walit da aḥric 2: (aḥric 2). Taɣuri n “Tissirt n nndama” n Meɛtub Lwennas : Tamsirt n tudert

Walit da aḥric 3: (aḥric 3). Taɣuri n “Tissirt n nndama” n Meɛtub Lwennas : Tamsirt n tudert