Tadyant (aḥric4): nugi ad nbeddel tikli

Ur ẓriɣ ara ma d tiyita i aɣ-yewwet Yuc neɣ newret-d seg yir amezruy. Ayen yebɣu iεedda ɣef ugdud Azzayri ad yeqqim akken yella, ur yekkat ad d-indekwel ur yekkat ad ibeddel tagnit anda d-yekker.

Aṭas n yiɣerfan n umaḍal i d-iεeddan ɣef lḥifat, ɣef ṭṭraḍat, ɣef urway ama deg tsertit-nsen ama deg tmetti-nsen maca seld n waya mi ara iεeddi akk wayen i ten-yesseɣlin tteεraḍen ad d-kkren, ad beddlen tilufa ɣer wayen ara ten-yeṣken, ara ten-yessezdin akken ad ssegmun timura-nsen, akken mi ara d-lalent tsutiwin i d-yetteddun ad d-afent tgerrez, twenneε tmurt-nsen. Ur yettili deg wacu ara nεettaben, ur d-ttafen iman-nsen deg temcukkal ara ten-isfeclen.

Ass-a, ɣas εeddan-d ɣef wayen ur iqebbel leεqel maca aql-aɣ nettwali-ten wḍen ɣer yigenni ama deg tterbiya, asegmi, tasertit, igen … yiwen ur yettizmir ad ten-id-yesseɣli acku sεan timetti tettwasuddes, tettqadar isuḍaf.
Γas akken sεan uguren, aya neḥsa akk yes-s, ama d lehyuf, lmizirya, timenɣiwt, leḥqer d wayen akk icudden ɣur-s maca ad qqimen d nutni i d iqemqumen n ddunit.

Iseggasen-a ineggura nettwali yekker umennuɣ gar-asen yessaweḍ armi d ṭṭraḍ. Nettwali dacu iḍerrun deg Ukran (l’Ukraine), maca wa d askasi-nniḍen.
Ma nuɣal-d ɣer tmetti-nneɣ ad naf dakken din din ad nesteqsi dacu i ibeddlen deg-neɣ, dacu d-nexdem akken ad naẓ ɣer sdat, d acu-tt tewsit n udabu-nneɣ ….

Akken ur ttḥiwileɣ ara ameslay, akken ur tteffɣeɣ ara i usentel, ad rreɣ srid ɣer yimḍebbren-nneɣ ar deqqal ad ruḥeɣ ɣer uɣref-nneɣ. Lemmer yella lebɣi deg yimḍebbren talfi εellen-d ttawil iwulmen akken ad nekkes ɣas d uguren imeẓyanen. Ma ulac ttawil, ulac lebɣi, ad neqqim akken yerna yal aseggas ad yettnerni uḥebber deg tudert-nneɣ.

Timetti-nneɣ ɣas akken yal yiwen seg-neɣ icetkay deg wayen i t-yuɣen maca ur nezmir ara ad neqεed tikli-nneɣ. Yal wa yeqqar-as : ”Tamurt, truḥ ; nekk, ad rẓeɣ aqerruy-iw ?”. Aya daɣen deg yal taɣult ad d-tafeḍ ttxemmimen akka : asegmi, amahil, tisudutin …atg.
Ur d-neqqar ara dakken ulac imdanen i yewten ad teqεed tegnit, neɣ ur ttilin ara. Aql-aɣ nettwali tidukkliwin i yesseḥbibiren ɣef uqεad, ɣef ubeddel, ɣef thuski, ɣef tallelt …atg. Amedya i nettidir ass-a, d win ara aɣ-yawin ɣer wayen ttmahalen yimdanen : icennayen, tidukkliwin, wid yesεan idrimen …atg. akken ad alellen wid yenṭerren deg twaɣiyin i d-tessekfel tmes.

Ayen ibanen iban, ayen ara d-nini drus. Maca yewwi-d deg yal yiwen seg-neɣ ad yegzu iman-is, ayen i d-yewwi ad t-ixdem (ma yezmer) ad t-ixdem, bla ma iruja asnemmer n yiwen neɣ bla ma yeḥḍer yiwen sdat-s. Aya, yesmekta-yi-d ussan-a iεeddan netteddu nekk d yiwen gar tẓegwa n Yibarissen deg Tuǧa (ass-nni i ttwameḍlen yimerḥumen-nni n dinna) nmugger-d yiwet n tkerrust, yeffeɣ-d yiwen seg-s iṭeyyer-d tacekkart n leknis ɣer teẓgi-nni i yerɣan akken.
Mazal ilaq ad ireɣ wakal-nni bac ad d-ndekwalen medden ? Mazal negguma ad negzu dakken agama yeččeḥ fell-aneɣ ? Mazal ad as-neqqar daɣen dakken d adabu i tt-ixeddmen ?

Tiririt, tessnem-tt akk. D win ara izerfen i ilaq ad yili. Akken i d-nniɣ usawen d ttawilat i ixussen akken ad nqader ayen i aɣ-d-yezzin. Ilaq win i ixedmen kra ad t-ixelleṣ, ilaq medden ad ḥsun dakken mačči ala nutni i yellan deg tudert-a.
Amedya wis sin d taẓrawit-a (vidéo) i d-ṭṭfeɣ deg temnaḍt n Ǧebla akkin. Yella yiwen n ugudu dinna, ɣas akken ttwalin yerɣa akk wayen i as-d-yezzin maca mazal ceεεlen times deg-s.

Ur sugguteɣ ara fell-awen awal. Awal-iw aneggaru, d asirem. D asirem akken ad neqεed kra deg tikli-nneɣ acku, ass-a, azuḥ ur ilhi, azuḥ ur yetteddu akken iqwem, azuḥ ur zeddig, ama deg teftisin, deg waɣiren, deg tẓegwa, ula sdat n yixxamen-nneɣ.

Yenna-yas Lwennas : ”Asmi ara tferrẓem timsal, tirrugza n sser mazal, ulama lebḥer n ccwal ad yekkiw dayen”.

Ɛabdennur Ḥamiṭuc.
D aselmad n tmaziɣt deg Tesnawit Tasemsayt n Udekkar.